mandag 13. oktober 2008

3. De intelligente elevene på skolen

Definisjon
«Hvorfor forstår de meg ikke, de som jeg er så glad i og avhengig av?» «Hvorfor er jeg så veldig annerledes enn andre i måten jeg tenker og det jeg gjør?» «Det er vondt å bli misforstått og få kjeft gang på gang for noe jeg sier eller gjør, når jeg så gjerne vil og har slik en lyst til å vite (nesten alt og samtidig helt konkret) og føle meg mer sikker (overfor det ukjente i det jeg gjør og det jeg er.»

«Ja, hvorvor er jeg ikke bare som en av de andre, og hvorfor føler jeg meg ofte ensom og ulykkelig?» «De kaller meg følsom.» «Hvorofr er jeg ikke fornøyd med det jeg gjør, eller med de t de andre gjør sammen med meg?» «De kaller meg kritisk.» «Hvorfor er det så mange ting jeg ikke våger, når de sier at jeg kan?» «De kaller meg perfektionistisk og motsetningsfull.» (Skjelstad, 2007:114)

Det er ikke alltid lett å være begavet. Ofte føler de barn med særlige forutsetninger seg ensom og misforstått. Ifølge Skjelstad (2007) har den økte fokusen på faglig kompetanse medvirket og forsterket problemene som disse barna har. Men det er mangel på forståelse for hva det vil si å være et barn med særlige forutsetninger, som fører til de mange frustrasjoner og fortvilelser hos barn.

Barn som har stort potensial for læring av spesielle ferdigheter og for utvikling av særlige talenter, er som andre barn, men de er annerledes i deres måte å tenke på. Det er sammspillet mellom de komplekse påvirkninger fra omgivelsene og det genetisk neurologiske som kan utvikle seg til noe spesielt.

Begavede barn finnes i alle sammfunn og kulturer, men hva betyr begavelse eller intelligens?
For tiden finnes det, i følge Mönks og Ypenburg (2006) flere definisjoner av begavelse. Ber man for eksempel en lærer om en beskrivelse av en høy begavt elev, så vil de fleste komme på intelligens og presentasjonsformen. En annen definisjon om høy begavelse er den Marland-definisjonen som sier at begavte elever råder over potentielle evner, som gir muligheter for prestasjoner på faglige, kreative, intellektuelle og kunsteriske områder. (Ble kalles Marland-definisjon fordi det ble oppstillt av en kommissjon under ledelse av Sidney P. Marland.) En annen definisjon ifølge Kyed (2007) er hvis et barn viser en mennskelige aktivitet på et høyt, verdifullt stadie, så må en si at barnet er høyt begavet, intelligent eller talentfullt.

Ordet intelligens kommer fra den latinske ordet `intelligentia` og betyr så mye som innsyn og begripe. Ordet betegner mentale evner (i psykologien er det et samlebegrep for de kognetive evnene) til å kjenne igjen sammenheng, å bruke kunnskap og til å finne løsninger på problemet. Dessuten kan det også være å handle fornuftig.

I følge Hofset (1970) må man også trekke inn intelligenskvotienten (IQ) når en snakker om intelligens. En høy IQ som oppdages på et barn, vil ikke forendre seg i løpet av livet. Ved undersøkelse av begavede barn ble grensen på IQ satt til 140. I følge Kyed (2007) er IQ en anvendt form for intelligensmåling. Særlige forutsætninger har bare 2-5% av mennesker når vi regner med en gjennomsnitt på 100. Ca. 2/3 av alle mennesker ligger på en snitt mellom 90 og 110. Omtrent 2 av 100 ligger mellom 130 og 144, en av 1000 ligger mellom 145 og 159 (se også figur 1).


Teorimodell av Mönks
Det finnes en teorimodell om intelligente barn, denne modellen handler mest om bearbeiding av informasjon og lærningsprosess, ikke så mye om årsak. I følge Mönks og Ypenburg (2006) er intelligens bygget inn i en sosial kultur. I følge den sosiale kulturen er en høy intelligens avhengig av overlapinger av motivasjon, kreativitet og evner samt de tre faktorene familie, venner og skole i samspill med omgivelsene.

Denne modellen trekker frem det sosiale miljø som familie, venner, skole og personlige egenskaper (som motivasjon, intelligens og kreativitet). Først ved et godt sammenspill mellom disse seks faktorene, kan intelligens utvikle seg og komme til et uttrykk i spesielle prestasjoner eller handlinger. (Mönks og Yppenburg, 2006) Det betyr at det sosiale miljøet bør være inspirerende og oppmuntrende for barn, og i tillegg er det viktig å fremme hjelp og understøttelse. En vesentlig forutsetning er evnen til sosial samvær: sosial kompetense.

Den fler-faktor-modellen kalles også «den triadiske interdependensmodel». Triade betyr en gruppe på tre elementer som hører sammen. Interdependensmodel betyr gjensidig avhengighet eller å være flettet sammen i avhengighet. Modellen uttrykker et posetivt gjensidig forhold mellom de to triadene, og en sammenfletning her er avgjørende for en uforstyrret utvikling av høy begavelse.
På den ene siden er det viktig å ha en vekselvirkning mellom de tre personlige egenskapene med de tre sosiale faktorene, og på den andre siden betones også de to triadene gjensidige avhengighet.

Tegn på velbegavde barn
Det finnes flere tegn på høy begavelse, som oftest er de tydeligere på barn enn på voksne, som blir høyt/ekstra intelligente personer oppdaget som barn. I følge Skjelstad (2007) finnes det forskjell mellom begavde elever og elever med særlige forutsetninger.

Begavde elever Elever med særlige forutsetninger
-kjenner svarene -stiller spørsmål
-er interessert -er ekstrem nysgjerrig
-har gode ideer -har ville/merkelige ideer
-arbeider hard -holder på med andre ting, men holder seg godt
-er i toppen av klassen -er forut for klassen
-lærer lett/husker godt -vet det allerde/gjetter godt
-har det godt med vennene -foretrekker voksne
-diskuterer i detalje

Ifølge Kyed (2007) har underytere derimot ofte sosiale problemer. Deres negative selvbilde avspiller seg et lavt selvfølelse. Mindreverdigheten deres ligger bak mistro, likegyldig og fientlighet mot andre. Det viser også noe tegn at de ikke liker seg selv, for aggresjonen deres rettes ofte mot dem selv. At de ikke ta ansvar for handlingene deres kan være en følelse av hjelpeløshet. Sammen med hjelpeløsheten er det angstligheten og spendingene, usikkerheten og tegn på følelsemåtelig umodenhet. Manglende selvdisiplin, tendens til å nøle og til å distahere, motvilje til å gi seg utfordernde oppgaver og en hypersensetivsvarlighet reaksjon over alt er andre gjenkjennelige karakteristiker

Tegn på underytelse:
-stor forskjel på mundlig og skrivltlig kapasitet
-ønske om perfeksjonisme
-dårlig motivasjon
-mister raskt interessen
-kan ikke konsentrerer seg i lang tid
-dårlige arbeidsvaner
-fungerer ikke i gruppensammenheng/ønsker ikke å involvere seg
-fastlåst tankegang/interessert i flere ting

Hva gjør man som foreldre
Ifølge Skjelstad (2007) er det ikke alltid lett å identifisere et høyt begavet barn. Intelligente barn kan være helt forskjellig fra andre barn, eller ganske likt. Noen kan være dårlig motorisk, mens andre har en god koordinasjon og balanse. Noen kan være sosiale, mens andre er innadvendte.

Alikevell er det en del faktorer som kjennetegner intelligente barn og som gjør det vanskelig for foreldre, lærere og psykologer å forstå og akseptere at de har med høyt begavede barn å gjøre. Barn har for eksempel en asynkron utvikling. Det vil sier at barn har en fysisk, en intellektuell og en sosial/modenhetsmessig alder. Den intellektuelle alderen ligger over den fysiske alderen til barn, mens den modenhetsmessige alderen ligger under barnets fysiske alder. Dette betyr at barn er ikke alltid helt klar over hva de gjør og hvordan deres handlinger påvirke omgivelsene.

Begavte barn har ofte gode ideer og er full av kreativitet, slik at de er kritiske med sine egne ideer. Dette kan i mange tilfeller fører til konflikter både med klassekamerater, lærere og foreldre.

Mange barn er i tillegg også overrepresentert når det gjelder overfølsomhet overfor klær, lys, lukt og lyder. Utslag til dette kan være at barn reagere kraftig på stramme klær, sko som ikke passe helt nøyaktig, sterkt på hudkremer og det kan være vanskelig å finne den riktige sjampoen eller tannkremen. For foreldre og lærere kan det være like vanskelig å identifisere intelligente barn som det kan være å håndtere dem. Disse egenskapene fører i tillegg ofte til at begavede barn ikke er lærerenes favorittelever og at det er vanskelig å akseptere disse barn som evnerik.
Det finnes fire punkter til foreldre til et høyt intelligente barn å forholde seg til.

1.Hold det for dere selv
Har man et høyt begavt barn så skal man ikke diskutere dette med andre enn med de aller nærmeste.

2. Stol på dere selv og deres barn
Som foreldre kan man være i tvil om man har et begavt barn, men ingen kjenner barn bedre enn foreldre selv. I 84% viser det seg at de som tror de har et begavt barn, har det. Når foreldre vet at de oppdrar et høyt begavet barn føler de et stort ansvar. Noen vil fornekte det, andre blir stolt og samtidig kan de også bli skremt.

3. Det finnes en utvei
Det er vikitg at foreldrene får å vite at barnet deres er høyt begavt. Som foreldre er man ansvarlig for sine egne barns trivsel. Derfor er det viktig at foreldrene får barna igjen på beina når det mistrives eller blir mobbet i skolen. Selvfølgelig er det også en naturlig del at skolen skal stille opp for et barn som ikke har det godt. Men det betyr ikke at alle høyt intelligente barn får problemer med skolegangen, det finnes jo også noe som trives og tilpasser seg med en god utdannelse. Likevel finnes det noe barn som ikke trives og det er her viktig at skolen jobber sammen med foreldrene.

Ikke bare til samarbeidet med skolen er det vikitg å få vite at barn er høyt begavt, men også til å samle informasjon og kunnskap slik at foreldrene vet hvordan de best kan møte sitt eget barn. Begavte barn opplever seg selv ofte annerledes, derfor er det viktig at de får støtte fra foreldrene.

En enkel løsning kan være å hoppe over et klassetrinn. Erfaringer fra utlandet viser at det kan være vellykket med god oppfølging. Mangler denne oppfølgingen, er det sjansen mindre for at dette vil være vellykket. Eleven kan havne i en klasse som han ikke er sosialt modent til å fungere i.

4. La barnet få lov til å være et barn
Uansett om barn er høyt begavt skal de få lov til å være et barn og oppdrager seg som et barn (spiller fotball, løpe og leke). Det betyr ikke når man har høy intelligent at man skal pugge hele tiden. Et barn som lærer noe mye raskere enn sine jevnaldrende, bør kanskje derfor slippe unna teori og repitisjoner. I Danmark får disse barna nørdetimer. I disse timene er elevene sammen med en lærer til å gjøre noe kjekt, som de trives godt med, og for fri fra kjedelig undervisning. Det kan være svømming, tur på biblioteket, fysikkforsøk eller løping. Disse timene gjør for mange barn en enorm forskjell i livskvaliteten i en svært viktig fase av livet sitt.

Intelligente barn og tilrettelagt undervisning i Tyskland
I det fleste land (Skjelstad, 2007), finnes det understøttelse av profesjonelle områder. Mange får støtte i spesielle organisasjoner som kalles nettverk. Dessverre finnes dette ennå ikke i Norge. Erfaringer fra utlandet viser at om vi lar barn med høy intelligens prestere på sitt nivå, så vil de dra med seg resten av barna i en klasse til å prestere på et høyere nivå. I Tyskland finnes det noe forskjellige løsninger til å fremme intelligente barn på skolen. Det er viktig at flinke barna får hjelp av foreldrene og på skolen. (Se lenker: http://de.wikipedia.org/wiki/Hochbegabung#Definition).

Ved siden av individuell hjelp fra foreldrene bør også skolen bidra med å jobbe ekstra med disse elevene. Ofte får flinke elever ikke nok individuelt tilpasset undervisning i skolen, derfor finnes det i Tyskland noen skoler som jobber mer med de flinke elevene, disse er private- og internatskoler som koster mye penger, eller andre institusjoner og forbund. På vanlig skole finnes det også noen spesialmodeller til de flinke elevene, som for eksempel: Fremskyndet læring, kartleggingstester i barnehagen, elever som begynner tidligere på skolen enn gjennomsnittseleven, elever som hopper over klasser, og/eller delvis får undervisning på høyere klassetrinn;


Fordyping: individuelle oppgaver, samarbeid med Høyskoler, deltagelse i konkurranser (f. eks. «matte-, kjemiolympiade og ungdoms forskere»), ekstra undervisning i noen fag i form av
intensivkurs, klasser med miksede aldersgrupper og spesialundervisning. Det er ofte en belasting for elevene f. eks. å hoppe over en klasse, derfor er det viktig at de og får støtte av skolepsykologen.


Konklusjon:
Alle har rett på tilpasset opplæring. Det er viktig at høyt begavede elever også får utfordringer slik at de ikke mister motivasjonen og kanskje blir underytere. I praksis har jeg observert noe intelligente elever som fort mistet motivasjonen for oppgaver. Jeg valgte derfor å sitte meg inn i temaet slik at jeg kan få mer innsikt til hva man kan gjøre i forhold til slike elever. Jeg håper at dere har også fått noe spennende og nyttige tips. Vi som lærere må ikke bare konsentrerer oss på de „svake“ elevene og fremme dem individuelt, men også de intelligente elevene har et krav på å deres tilpasset opplæring.



Linker
Hofset, Arnold. Evnerike barn i skolen. 1970
Kyed, Ole: De intelligente børn. Børn med særlige forudsætninger. Dansk forlag 2007
Mönks, Franz J.; Ypenburg, Irene H.: Vores barn er højtbegavet. En vejledning for forældre og lærere. 2006
Skjelstad, Alf A.: En Tankevekker. Norske Bøker. 2007
http://de.wikipedia.org/wiki/Hochbegabung#Definition

10 kommentarer:

Bertin sa...

Hei Birthe!!

Omsider kommer kommentaren fra meg - har tatt sin tid, men nå kommer den.

Først av alt må jeg si at jeg liker å se dette tema bli tatt opp. I tillegg skriver du på en morsom og engasjerende måte. Det virker som du er svært opptatt av dette emnet og det synes..

Personleg synes (også) jeg dette tema er både glemt, bortgjemt og underordnet i norsk skole. Det er flott å å se du trekker inn modeller fra Tyskland. Det er sant som du skriver, at de fleste land (i alle fall meg bekjent) har et mer velfungernede system for de "flinke" barna enn Norge. Som eksempel kan vi også se på Australia, som begynner kartlegging av barn allerede i 8-10 års alder. Barn blir kartlagt på alle områder, både fysisk, teoretisk og sosialt. Deretter får foreldrene melding om hvilke forutsetninger deres barn har, og hvordan det er mulig å "angripe" det.

Dette er svært langt fra den norske modellen, og ikke nødvendigvis noe som passer oss her i nord. Jeg mener likevel det må være mulig å dra nytte av momenter fra denne modellen. På samme måte som i Tyskland, blir foreldrene sterkere involvert i barnet sin utvikling.

Den delen som på sett å vis skremmer meg i forhold til dette tema, er utvelgelsen av begavede barn. Hvordan, og hvem skal avgjøre hvor hvidt et barn er begavet eller ikke. I forhold til bruken av IQ, må jeg si meg noe kritisk. Det er mange typer IQ (jamfør MI-teorien). Med dette som utgangspunkt tror jeg det vil være vanskelig å avgjøre hva som "må til" for å være begavet. Personlig mener jeg "å handle fornuftig" er en god definisjon, men vanskelig å rangere og kategorisere. Har du noen tanker om dette??

Igjen må jeg bare si at jeg er glad for dette fokuset på tema, som er svært relevant for oss. forøvrig jeg liker både struktur, formuleringer og redigeringen du benytter deg av.

Bertin

Ingrid Tjøsvoll sa...

Hei Birthe!

Interessant og aktuelt tema du har tatt opp i innlegget ditt!Definitivt noe det må legges mer vekt på i den norske skolen.

Jeg vil også stille meg skeptisk i liket med Bertin til IQ-målinger. Det er kanskje noe som viser hvor interlligent eleven er, men vil komme helt annpå hvilken IQ-måling som blir brukt?!

Du skriver:
"I følge Hofset (1970) må man også trekke inn intelligenskvotienten (IQ) når en snakker om intelligens. En høy IQ som oppdages på et barn, vil ikke forendre seg i løpet av livet."

Det jeg lurer på her er om det oppdages høy IQ på et barn, vil den personen alltid være interlligent da? Og vil et barn ha samme IQen hele livet, eller kan den minke/øke?

Alt i alt et bra innlegg! Savner kanskje noen bilder og figurer:)

Ingrid

Geir Martin sa...

Hei Birte!
Det var et veldig bra innlegg!!

Flott at du refereret til Tyskland og at du tar med IQ tester som et middel til å måle intelliges. Intelligens målinger får frem hvem som er serdeles intelligent på mange områder, men kanskje ikke alle.
Gardners nye definisjon av intelligens er følgende:

"Intelligens er evnen til å løse problemer eller til å lage produkter som verdsettes i en eller flere kulturer." (Svein Sjøberg, Universitetet i Oslo, 2007)

Det betyr at Intelligens er et veldig bredt begrep, det medfører at ikke alle IQ tester nødvendigvis klarer å måle intelligensen godt nok. Men det betyr ikke at en test som viset høy IQ er feil! Tvert i mot, det kan bety at den som får et høyt utslag på en IQ test kan være enda mer intelligent en det testen viser. Jeg ser av den grunn ingen årsak til å kritisere resultatet på IQ test. Tvert i mot viser det seg at mange som har følt seg utenfor og annerledes hele livet har forstått seg selv da de tok en IQ test. Har hentet følgende eksempel fra siden:

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/

Der ekteparet og professorene Martin og Beate Ystenes skriver:

"Vi prøvde en Mensa-test. Hver for oss tvilte vi på egen IQ, men begge var sikre på at ektefellen ville klare testen med glans. På en måte fikk jeg mest rett. Reaksjonen fra testlederen da min kone leverte før tiden fortalte henne at hun var uvanlig selv i Mensa. Det sa ”klikk”, og hun gikk inn i en tre måneders euforisk tilstand. Plutselig hadde hun funnet nøkkelen til å forstå verden, en verden som før hadde vært så ufortsigbar og truende at hun tror hun ikke hadde levd i dag om hun ikke hadde truffet meg."

Tenk om flere hadde hatt mulighet til å ta slike eller andre intelligens tester? Som du skriver er 2-5% svært intelligente, dvs 1 av 50 eller en av 20. Det er kanskje i gjennomsnitt en svært intelligent i hver andre/tredje klasse. Hvem av elevene er det? Er det de flinke, eller uro barna som er under stimulert?

Flott at du tar opp dette temaet!

MVH

Geir Martin

Mona sa...

Heihei Birthe!

Det var interessant å lese innlegget ditt som handler om intelligente barn. Det er et veldig relevant tema for oss som skal bli lærere fordi skolen idag har en tendens til å fokusere på de "svake" elevene.

Du skriver bra med mange forklaringer men du kunne kanskje delt opp teksten litt mer, og satt inn noen bilder? :)

Du skriver at "Har man et høyt begavt barn så skal man ikke diskutere dette med andre enn med de aller nærmeste" Hvorfor tror du det er lurt?

Lykke til Birthe og stå på videre!

birthem sa...

Hei Geir Martin,
tusen takk for kommentaren din og for noen eksempler, det var veldig interessant.
Jeg synes ofte er de flinke elevene litt uro i klassen, for de får ikke nok utfordring og kjede seg ofte.
Birthe :)

birthem sa...

Hei Ingrid,
tusen takk for kommentaren din.
Sånn som jeg forstår det, kan IQen ikke minker så sterk, at man blir en elev som tilhører plutselig til de svake elevgruppene. Jeg tror at IQen kan mer øker enn minker -man lærer alltid noe nytt.
Birthe:)

birthem sa...

Hei Mona:),
tusen takk for kommentaren din.
Jeg synes en skal ikke diskutere inteligensen av barn med andre for å beskytte barna mot mobbing. Flere elever "liker" det kanskje ikke når de vet at de har en høytintelligent elev i klassen og vet ikke hvordan de skal behandle den eleven.
Noen bilder hadde jeg funnet, men klarte dessverre ikke å laste det opp...
Birthe :)

Mona sa...

Hei igjen! Ja, det var akuratt det jeg var ute etter :) Jeg tror også det er lurt å ikke fortelle det til alle nettopp for å skåne barnet!

Charlotte Ayoe sa...

Heisann..
Her var det mange kommentarer fra før, og jeg må si meg enig i det som er skrevet.

Jeg lurer litt på hva dine tanker rundt temaet er?

Ellers synes jeg det er litt rotete når det gjelder formatering. Kan gjerne ha litt flere avsnitt, og noen av punktene du har skrevet er litt over hverandre synes jeg.

Ellers vil jeg bare si at jeg er imponert over hvor bra du skriver på norsk, stå på!

- Charlotte

birthem sa...

Hei Bertin,
takk for fine kommentar!
Jeg synes et barn er intelligent når det løser vanskelige probleme på egen hånd. At det har et høyt IQ er bare et lite punkt til å definerer intelligens.
"Å handle fornuftig" er et bredt begrep og ikke lett å definere. Jeg synes noen handler fornuftig hvis ingen kommer til skade og de fleste er fornøyd med handlingen.
Birthe:)